Det sies at jeg er trivelig, arbeidsglad, sosial og veldig nyskjerrig.    
Med andre ord en typisk schäferhund.

Jeg har allsidige interesser.
Vann er kjempe festlig. Bading, svømming og plasking.
Men ikke når "folkene mine"
spyler meg med hageslangen eller i dusjen.
Det skjer ikke så ofte, så jeg finner meg i det uten å protestere.
Men da kan et av "stakkars meg" blikkene mine gjøre "susen".
Det gir dem dårlig samvittighet, og da går tingene fortere unna!

Katter er en annen ting som jeg er sterkt opptatt av.
Som den ansvarlige hunden jeg er,
har jeg påtatt meg jobben med å holde hagen ren for utøy
(les: katter og skjærer).
Uten å skryte for mye kan jeg si at jeg er rimelig dyktig.
Kattebesøkene er blitt færre, og er de kommet inn i hagen,
løper de når de ser meg.
Jeg trenger ikke engang lenger å brøle til dem.
Fuglene er en helt annen sak. De vet ikke sin begrensning,
og de rotter seg sammen mot lille meg.
De er direkte plagsomme og da må jeg kjefte
og fortelle dem "hvor skapet skal stå".

Vaskeballer er også gøy.
Jeg snapper dem fra vaskemaskinen når den tømmes,
og vips så har jeg en super leke dings som kan dyttes og sparkes,
eller jeg kan rett og slett bare ha den på nesen.
Griseører og andre tyggebein er også populære.
Men de bør "lagres" litt i en seng eller sofa før de kan spises.

Men det kjekkeste av alt er å gå ut på tur.
Da skjer det alltid mye spennende.
Av og til får jeg gå spor, og da finner jeg tennisballer og annet gøy.
Therese sier jeg er en flink "hobby sporhund".
Vi gjør det kun for å ha det gøy, altså ingen konkurranser.
Når jeg vet at jeg skal ut å snuse blir jeg helt tussete.
Det kribler sånn i magen,
og det er fryktelig vanskelig å holde seg i ro.
Vi trener litt sånn lydighets greier også.
Det er ålreit det, bare det ikke blir for mye repetisjoner.....

Når jeg er ute treffer jeg ofte noen av vennene mine.
Hvis de er ung og sprek slik som jeg er, da leker vi litt.
Vi løper rundt i full fart etter hverandre,
helt til vi blir så trøtt og varm at vi må bade. :o)

Jeg har fått eget rom med diger "seng", til meg og valpene mine.
Therese har kjøpt nye tykke tepper som vi skal få ligge på.
Det blir nok fint... Men sikkert ganske slitsomt også.
Alle vi møter når vi er ute og går,
spør alltid om vi vet hvor mange valper det blir.
Joda, klart det. Vi har bestilt seks stykker...:o)
Vel, svaret får vi om noen dager......

Nå er de blitt så store at de er begynt å gå,
og tennene er blitt temmelig skarpe.
Det er masse arbeid, for de må jo få litt oppdragelse før de flytter!
Men det er litt gøy også. Nå har jeg noen jeg kan leke med...
Og når vi får besøk skryter alle over de flotte barnene mine.
Da blir jeg så stolt og glad at jeg vil gi de noen susser.
Men det får jeg ikke lov til.
De sier jeg har "den stålånden", fordi jeg spiser så mye valpebæsj.
Vel, det er det skikkelige hundemammaer gjør.
Så hvis de ikke kan godta det,
da får de bare ha det så godt.....eller så kan de jo klø meg litt bak øret :o)

Det ser ut til at såret gror fint,
og jeg har sluppet å gå med den fæle kragen som veterinæren sendte med oss.
Men det er bare fordi  jeg vet at jeg ikke skal spise på stingene...

Halen ser litt teit ut nå.
Men jeg håper den blir bedre når pelsen vokser ut igjen.
(Lurer på om det finnes klasser for handikappete hunder på utstillinger?.!...)
________________________________________________________