RASESTANDARD
 _______________________

Sieger 1998/99 Rikkor v. Bad Boll
 ________________________________
 
 

 


Schäferhunden er middels stor, middels kraftig,
lett langstrakt, velvinklet, velgående med et jordvinnende trav,
bygd for utholdenhet. Mankehøyden er 60 - 65 cm
for hannhunder, og 55 - 60 cm for tisper.
Pelsen er dobbelt, tett underull og tilliggende, solide dekkhår,
som isolerer mot kulde, varme og fuktighet.
Hodet er kileformet med kraft i underkjeven,
lite stopp og mandelformede, mørke øyne.
Halsen er lang, muskuløs og kraftig, ryggen rett og fast,
krysset langt, halen sabelformet og lavt båret.
Brystet er passe hvelvet, hverken bredt eller smalt
og forholdsvist dypt, men må aldri være dypere enn høyden
fra bakken til brystets underside.
Bakre ribben er lange, som gir en svakt opptrukken underlinje.
Hunden skal ha høy manke med godt tilbakelagte skuldre
og overarmer, dvs. velvinklet foran og ha kraftig muskulatur
og gode vinkler i bakparten. En slik bygning medfører
gode jordvinnende bevegelser med fritt fremsteg og godt fraspark.
Hasene skal være faste og bevegelsene diagonale.
Sett bak - og forfra skal de være paralelle.
Forbena skal være rette med en elastisk mellomfot og
godt knyttede, slitesterke poter.

Helhetsintrykket skal utstråle harmoni, intelligens,
sunnhet, årvåken ro, tillit og kraft.

Feil er: Utilstrekkelig gemytt, langhår, manglende underull,
krøller, avblekning dvs. for lyst helhetsintrykk
(blålig, hvitt og gulhvit), tannmangler,
bittfeil, testikkelfeil, størrelses feil og henge ører.



  HISTORIKK

__________________________________


Sieger 1910
Tell von der Kriminalpolizei
 
 
 


Sieger 1998/99
Rikkor von Bad Boll
__________________________________
 
 

 

Den mest utbredte blandt fårehundvariantene er schäferhunden.
Schäferhunden er en krysning av den syd-tyske
Würtenbergerhunden og den nordtyske fra Schwaben,
Türingenhunden. Rasen ble registrert i Tyskland i 1899
og ble i løpet av få år verdens mest brukte,
allsidige brukshund, en posisjon den har beholdt.
I dag er også rasen den tallrikeste sports- og familiehund.

Schäferhundens hjemland er Tyskland.
Rasens skapere, med rittmester Max v. Stephanitz i spissen,
ønsket å opprette en typelik, allsidig brukshund på grunnlag
av en kombinasjon av de syd- og nordtyske gjeterhundenes
egenskaper og fysikk. Den sydtyske var ofte langhåret,
hadde ikke alltid underull. Ørene var oftest hengende,
kroppen substansrik, velvinklet, noe langstrakt.
Bevegelsene jordvinnende og utholdene, med lavt båret
sabelformet hale. Gemyttet rolig, litt sedat, men den utførte
sitt arbeid godt og motsto trusler med kraft, hvis den måtte.
Den nordtyske var noe mindre, lettere, meget stram og fast
med stående ører, oftest grå, tett underull, prima dekkhår,
korthåret. Høy, glad haleføring, sparsomme vinkler
med derav korte, litt trippende bevegelser.
Meget tempramentsfull, årvåken,
vaktsom, livlig, en drøm i arbeid, et mareritt i tiltaks-
og ødeleggelseslyst når tvunget i uvirksomhet.
Ved inn- og linjeavl mellom disse to fårehundtypene,
ønsket man å komme frem til en både rolig,
årvåken og sunn hund med et stort brukshundarbeidsfelt.
Det lykkedes.